Solarium

Som så mange andre vinterbleike nordmenn har jeg mang en gang tatt meg en tur i solarium. Nå har jeg nesten begynt å venne meg til det, men i begynnelsen lå jeg skrekkslagen i femten minutter og venta på å dø. Da jeg for første gang sto foran den enorme neon-lysende boksen nede på det lokale solariet kjente jeg hjertet dundre i brystet. Men jeg fikk da stressa meg ut av (man har jo bare 30 sek. på seg) både strømpebukser og ullundertøy, og etter å ha sjekka et par hundre ganger at døra var låst fikk jeg lagt meg på plass. Etter et par sekunder starta en voldsom viftelyd etterfulgt av et panfløyte-inferno uten like. Jeg satte omtrent hjertet i halsen og måtte le høyt for meg selv over hvor mislykka den "avslappende" indianermusikken hadde funka. Etter et par ganger våget jeg meg til å trykke på de forskjellige knappene som fantes på senga, og fant ut at det slett ikke var nødvendig å ligge og hutre med vifta på full guffe. Nå elsker jeg solarium, borsett fra at de sluker penger... For en frossen person som meg er det utrolig deilig å ligge og varme seg i femten min. Anbefales :)