Berettelsen om Judas

I fjor sommer gikk jeg helt spontant til anskaffelse av en kampfisk, Lester. I begynnelsen syntes jeg han var litt kjip å se på for han fløyt bare rundt i bollen(kampfisker er veldig rolige). Jeg tenkte at han kanskje var deppa siden han var helt alene, derfor kjøpte jeg fem bittesmå neonfisker som kunne holde ham med selskap.Det viste seg jo fort at Lesthers oppfatning av situasjonen var en ganske annen enn min, og en dag var det noe som ikke var helt som det skulle... Jeg syntes det var veldig snodig at jeg ikke hadde sett mer til neonfiskene så jeg bøyde meg over bollen for å se bedre. Jeg la plutselig merke til at det lå og fløyt noen grå kjøtt-aktige klumper i vannflaten. Jeg tenkte "hva i helvete kan dette være?", før jeg så at en av kjøttklumpene hadde finner...Helt forskrekka fiska jeg den opp og begynte å telle de andre fiskene, tre igjen. Jeg syns det var for ille å la dem være igjen som fôr for Lesther så jeg putta dem i en liten bolle for seg selv, men dramaet fortsatte. Jeg satte bollen på rommet og la meg til å sove.

Dagen etter var det iskaldt i rommet (jeg sover med vinduet oppe), jeg tussa søvnig bort til bollen for å se om fiskene hadde overlevd, men der lå de og fløyt helt svimeslått av kulde. I løpet av dagen døde to av fiskene. Jeg fant ut at det ble litt dumt å beholde den lille fisken på en centimeter i en egen bolle, så den ble døpt Una og adoptert av venninna mi.Neste sommer tenkte jeg "nå drar jeg og kjøper noen kjerringer til Lesther", om ikke neonfiskene var velkomne så kunne han vel ikke si nei til noen damer av eget slag? Jeg tok turen til asker og kom hjem med tre små damefisker og var veldig fornøyd med meg selv. Jeg slumpa dem oppi bollen, og de så ut til å få riktig så mye liv i gamle Lesther.Dagen etter måtte jeg likevel innse at det var skjedd igjen. I vannskorpa lå det og fløyt en liten grå damefisk, uten finner. Morderen hadde rett og slett gnagd dem ned til ryggen. Neste dag fulgte samme scenario, og jeg tenkte at Lesther måtte være en liten psykofisk. MEN... SÅ...Dagen etter skjedde det utenkelige.

Selveste Lesther, kongen med røde og blå finner, lå helt stille på bånn av bollen. Finnene var gnagd av som med de andre fiskene. Med to damer igjen undret jeg meg over hvem som hadde klart å knerte to fisker (en mann atpåtil) på så kort tid. Neste dag var svaret der, kun én fisk igjen. En litt stor og feit, svart damekampfisk. WHY?? tenkte jeg. At jeg skulle straffes slik bare fordi jeg hadde kjøpt tre fisker til. Lesther, som jeg hadde holdt i live i ett år, og her satt jeg igjen med en liten kjip og stygg damefisk. I dagene som fulgte vurderte jeg sterkt å ofre det lille kreket til dogudene, men jeg lot være. Håpet var at den lille fisken skulle være en ung kampfiskhann, og jeg i allfall skulle ha noe igjen for de 120 kr. jeg hadde brukt. Derfor, døpte jeg fisken, og om han ennå ikke er tilgitt så lever han i beste velgående. Dette var historien om JUDAS.