Lævrakemia, navnet skjemmer ingen?

Jeg og samboeren min Ingvild var så heldige å få være vitne til en svært så rørende film i forrige vinter. Og slikt får ikke gå upåaktet hen... Filmen handlet (en smule klisjefylt) om en nerdete, kristen jente med blodkreft som vant hjertet til skolens frekke kjekkas. Jeg har ikke ledd så mye på evigheter, vi gjetta oss feilfritt gjennom hele handlingen i filmen, det fantes ikke et spooor av uforutsigbarhet. Noe fornuftig kom det da ut av denne filmen. Min kjære navnløse hoftedokke ( kjennetegnes av unormalt store hofter) ble endelig døpt. Jeg er litt usikker på hvordan det hele skjedde, men vi diskuterte heftig hvordan man uttaler blodkreft på engelsk (horribelt, jeg vet det...). Til slutt gikk det opp for meg at Lukemia egentlig ville vært et veldig fint jentenavn. Ingvild var noe uenig, men jeg var fast bestemt på at dette var det riktige navnet. Etter en liten stund med Lukemia i armene mine, feiga jeg litt ut og fant ut at navnet kanskje ikke ville bli like godt mottatt overalt. Derfor endra jeg navnet til Lævrakemia, vakkert? Vi utførte en nesten fullkommen, kristen dåp inne på badet. "Var det i den hellige ånden og Jesus? Nei det var gud først og Jesus ånd, nei faen..."