Gyda Tusenfryd

Det var en nydelig maidag, vinden lekte lett med syrinbuskene i Trassesvingen 7. Gyda Trønder, innehaver av syrinbuskene var ute i hagen og nappet opp ugress og tusenfryd i bedene sine. Alt hadde spredd seg fra naboen, Igdunns hage. Gyda myste gjennom gjerdeplankene som skilte henne fra galskapen. Igdunns bed var overfylt av plantevekster, spesielt tusenfryd. Midt opp i det hele satt eieren selv og mediterte. Med en mørk brumming gynget hun frem og tilbake, brystene hennes veltet seg fra side til side under den gjennomsiktige blusen. Noe så motbydelig, tenkte Gyda for seg selv og nappet enda raskere i bedet sitt. Da alle tusenfrydene var omhyggelig revet vekk ble Gyda stående å se på Igdunn som nå var ferdig med å meditere. – Hei, Gyda! Ropte Igdunn plutselig og kom småløpende bort til henne. – Står du og ser på tusenfrydene mine du? De er vakre ikke sant? De er som mennesker, alle er forskjellige individer. Jeg pleier å prate litt med dem hver dag. Ja, de er så nydelige altså, sa Igdunn og sukket tungt. – Jo da, aldeles nydelige, gjentok Gyda ikke like entusiastisk. – Du forresten, sa Igdunn. I morgen skal jeg på hyttetur med meditasjonsgruppa mi, og så lurte jeg på om du ville være så snill å passe tusenfrydene mine. Jeg blir bare borte i tre dager. – Nei, jeg tror ikke… Begynte Gyda, men så tenkte hun seg om. – Jo forresten, det skal jeg vel ordne, hun smilte vennlig til Igdunn. Da Igdunn var gått inn huset sitt kastet Gyda hodet bakover og utstøtte en ond latter. Dette er slutten på de fordømte tusenfrydene, tenkte hun.Neste dag våknet Gyda med et smil om munnen, hun strakte armene i været og smålo for seg selv. Etter at hun hadde spist frokost gikk hun rett inn på vaskerommet. Hun tok frem fire store bøtter og fylte dem med klorvann. Nå tenker jeg det skal bli andre boller, sa Gyda og gnei seg i hendene. Litt senere sto hun ute i tusenfrydbedene til Igdunn og tømte bøtte på bøtte over de stakkars blomstene. – Å, det skal bli så deilig, utbrøt hun. Ingen flere tusenfry… hun brakk seg bare ved tanken på å høre navnet en gang til.Dagen etter var Gyda veldig spent på å se hvordan det hadde gått med tusenfrydene. Hun løp ivrig ut i hagen, men stoppet mitt på sin egen plen.Ææææh! Gyda kunne ikke tro sine enge øyne. Tusenfrydene var dobbelt så store som dagen før og hadde spredt seg langt over i hennes egen hage. Gyda hoppet bakover og fortsatte å skrike, - NEI, NEI, NEEEI! Hun løp inn i huset sitt og smalt igjen døra. Hva hadde skjedd?! Gyda lukket forsiktig opp døra for å se om hun kanskje hadde sett feil. Nølende tittet hun ut, jo da der lå det en hel åker av fornøyde tusenfryd som svaiet forsiktig i vinden. Gyda kjente sinnet vokse inni seg, hun reiv opp døra og styrtet mot hageboden. Hun grep fatt i gressklipperen og dro den med seg ut på plenen. Med en heftig bevegelse dro hun i gang motoren og satte kursen mot tusenfrydene.I flere timer løp Gyda rundt på plenen og maltrakterte hver eneste lille blomst hun kom over. Da hun var ferdig så det nesten ut som om hun hadde gjødslet plenen med konfetti. Ja! Ropte hun med tilfredsstillelse i stemmen. Hun bøyde seg ned, fylte nevene med kvernede blomster og lot det gli gjennom fingrene og ned på bakken. – Nå er det over og ut! Gyda samlet sammen blomstene og puttet dem i sekker og stablet alt i en stor haug. Da hun var ferdig var ferdig hadde det blitt kveld og Gyda gikk og la seg. Hele kvelden lå hun spent og tenkte på hvordan hun skulle forklare alt for Igdunn neste morgen.Da morgenen kom kvitret fuglene utenfor og sola skinte ekstra sterkt gjennom vinduene. Gyda gledet seg til å gå ut hagen og se en helt ren gressplen uten en eneste tusenfryd.Vel ute i hagen sto Gyda med klump i halsen og stirret utover det som viste seg for henne. Større og frodigere enn noen sinne sto tusenfrydene foran henne.Hva er dette for noe?! Gyda styrtet ut på plenen og gikk rundt seg selv mange ganger. Hun stampet rundt på bakken, men de tusenfrydene hun tråkket på vokste bare enda større opp igjen. - Dette kan ikke være mulig, skal jeg leve med disse blomstene rundt meg resten av mitt liv?! Hylte hun.Gyda så seg febrilsk rundt og fikk øye på en jernhakke som sto lent inn til husveggen. Hun grep tak i den og begynte å hakke rundt seg. – Nå skal jeg rive dere opp ved rota, små djevler! Hun hakket og hakket mens tårene strømmet på. – Hva har jeg gjort for å fortjene for å måtte gå gjennom slike prøvelser som dette, ropte hun ut. Plutselig var det akkurat som om jernhakka veide et tonn, den glei ut av hendene hennes. Alt ble tåkete og det eneste hun kunne skimte var tusenfrydene som poppet opp av bakken, enda større. - Gyda, Gyda, var det plutselig en mørk stemme som sa. Hva er det du har gjort? Har du ingen samvittighet? Er du villig til å ta bort Igdunns eneste glede i hverdagen kun for ditt eget behag? Du er et ondt menneske Gyda, fortsatte stemmen.Gyda la seg utmattet ned på bakken, det var som om hun hadde et slør foran øynene. Litt senere kom Igdunn hjem, hun ble overveldet da hun fikk øye på havet av tusenfryd. Å, for en fantastisk jobb Gyda har gjort, tenkte hun. Men ingen Gyda var å se noe sted. Hun måtte ta sin straff.Om du leter nøye på plenen til Igdunn en varm sommerdag, så kanskje du finner henne, blant alle de andre tusenfrydene.