(Bildet er fra Sandefjordkampen, tatt av Cathrine)
Jada, du leste riktig... Jeg har faktisk vært på mitt livs første fotballkamp i sommer :) Cathrine har ut av det blå blitt Rosenborg-tilhenger, og klarte å lokke meg med da de skulle spille mot Sandefjord. Selv om jeg følte meg noe malplassert mellom menn med "Rosenborg" tatovert på underarmen så tok det ikke så lang tid før entusiasmen smittet over. Man får nesten gåsehud når de samstemte heiaropene(brølene) setter i gang. Da vi var på den andre kampen vår, på Lillestrøm, stod jeg og klappet ivrig med til ett eller annet vers da jeg plutselig innså hva det var folk sang rundt meg:
Se for en fin kanarifugl
kanarisvart og kanarigul,
kanarifugl så ren og pen
vi tørker oss i rævva me´n!
(kanarifansen=lsk-tilhengerne)
At fotball er fengende skjønner jeg veldig godt. Men å stå og rope "dommerjævel", vise fingern og klappe når motspillerne blir skada er litt mer uforståelig. Det var nesten guffent å se de syke ansiktsutrykkene til de som stod rundt meg. Skulle tro de var vitne til en massakre nede på banen. For ikke å snakke om når det ble mål da gitt. Da var det bare å holde alle lemmer tett inntil kroppen, og gjøre seg så liten som mulig. Jeg ble både slått i bakhodet og trampa på så jeg vet hva jeg snakker om, hehe :)
Haha, så utrolig bra skrevet!
SvarSlettOg ja, man blir engasjert altså. Hadde det ikke vært for det og all synginga hadde ikke jeg giddet å gå på kamp.
Nå bør det kanskje understrekes at vi sto sammen med Kjernen.. Det er ikke like ille (eller morsomt) på resten av tribunen, så dit kan alle gå uten å være redd for å bli tråkka på eller å stå ved siden av en Rosenborgtattovering som roper dommerjævel!
Men jeg må si jeg ble temmelig flau når jeg så på filmen på VG fra han som ble skada, og hørte kanari-sangen klart og tydelig i bakgrunnen, hehe.
Menmen, kjernen er absolutt ikke ille. På AIK kampen var det buing bare en rosenborgspiller hadde ballen.. det er dårlig det!
Håper det blir flere kamper fremover:D