HERRRRPES!

Jada, du leste rett. Et litt ulekkert tema kanskje, men det ulekre skal ikke ties om, hehe :) Da jeg og Marte var i Hellas i sommer var jeg ganske påpasselig med å smøre inn leppene med solfaktor 50, siden mine ikke tåler sterk sol. Men én dag glapp rutinene, og på kvelden så jeg ikke ut. Jeg hadde rett og slett fått blemmer på leppene, noe som la en ganske stor demper for selvfølelsen. Hver gang vi skulle bestille lunsj ute prøvde jeg å dekke til munnen med hendene.

Men hvis jeg trodde at det skulle hjelpe, så tok jeg feil gitt...
En ung servitør kommer bort til meg og ser på munnen min.
Servitøren: It's the same (peker på sin egen munn).
Siden jeg hadde tatt av meg brillene kunne jeg ikke se at han også hadde munnsår.
Thea tenker: Faen, gå vekk. Jeg vet at jeg har munnsår...
Thea sier: It's the sun
Servitøren: It's the same (peker på sin egen munn igjen)
Thea tenker: Ah, han har også munnsår ja. Koselig å sitte her på en restaurant å dele felles kroppslidelser...

Jeg og Marte får lunsjen vår, men etter en stund kommer det sannelig enda en servitør. Han stopper ved bordet og ser på meg med medlidenhet.

Servitøren: Herpes (peker på munnen min)
Thea tenker: Å, herregud. Har folk begynt å snu seg nå?
Thea sier: No, I believe it's the sun.
Servitøren: No, herpes.
Thea sier: I belie...
Servitøren avbryter: No, it's herpes. I get it to, when i stress and work a lot.
Thea tenker: JAVEL!
Servitøren: Come with me, I can help you.
Jeg ser desperat på Marte, men hun sitter og fniser. Jeg hadde jo ikke noe annet valg enn å reise meg og følge etter. Da jeg gikk bak den halvgamle grekern måtte jeg nesten le. Vi kom inn i restauranten og han fant fram en eske med en krem som visstnok skulle hjelpe veldig.
Servitøren: You are beautyful, I want to help you.
Thea tenker: Åååå :)

Så, jeg fikk med meg esken. Den var tom, så jeg måtte kjøpe min egen. Det glemte jeg, men in the end så var jeg litt sjarmert av at han prøvde å hjelpe.





Mat måtte jeg jo få i meg på et vis...