Næggla

Jeg er sabla god på french manicure, hehe :) Her har jeg fiksa neglene til Randi.

HERRRRPES!

Jada, du leste rett. Et litt ulekkert tema kanskje, men det ulekre skal ikke ties om, hehe :) Da jeg og Marte var i Hellas i sommer var jeg ganske påpasselig med å smøre inn leppene med solfaktor 50, siden mine ikke tåler sterk sol. Men én dag glapp rutinene, og på kvelden så jeg ikke ut. Jeg hadde rett og slett fått blemmer på leppene, noe som la en ganske stor demper for selvfølelsen. Hver gang vi skulle bestille lunsj ute prøvde jeg å dekke til munnen med hendene.

Men hvis jeg trodde at det skulle hjelpe, så tok jeg feil gitt...
En ung servitør kommer bort til meg og ser på munnen min.
Servitøren: It's the same (peker på sin egen munn).
Siden jeg hadde tatt av meg brillene kunne jeg ikke se at han også hadde munnsår.
Thea tenker: Faen, gå vekk. Jeg vet at jeg har munnsår...
Thea sier: It's the sun
Servitøren: It's the same (peker på sin egen munn igjen)
Thea tenker: Ah, han har også munnsår ja. Koselig å sitte her på en restaurant å dele felles kroppslidelser...

Jeg og Marte får lunsjen vår, men etter en stund kommer det sannelig enda en servitør. Han stopper ved bordet og ser på meg med medlidenhet.

Servitøren: Herpes (peker på munnen min)
Thea tenker: Å, herregud. Har folk begynt å snu seg nå?
Thea sier: No, I believe it's the sun.
Servitøren: No, herpes.
Thea sier: I belie...
Servitøren avbryter: No, it's herpes. I get it to, when i stress and work a lot.
Thea tenker: JAVEL!
Servitøren: Come with me, I can help you.
Jeg ser desperat på Marte, men hun sitter og fniser. Jeg hadde jo ikke noe annet valg enn å reise meg og følge etter. Da jeg gikk bak den halvgamle grekern måtte jeg nesten le. Vi kom inn i restauranten og han fant fram en eske med en krem som visstnok skulle hjelpe veldig.
Servitøren: You are beautyful, I want to help you.
Thea tenker: Åååå :)

Så, jeg fikk med meg esken. Den var tom, så jeg måtte kjøpe min egen. Det glemte jeg, men in the end så var jeg litt sjarmert av at han prøvde å hjelpe.





Mat måtte jeg jo få i meg på et vis...

Min yndlingssang

Morten Abel med Opera er min yndlingssang, det har den vært siden ungdomsskolen. Den er veldig trist, men jeg elsker teksten og melodien. Desverre kunne jeg ikke finne den på youtube, men her er teksten i allefall (last ned!).

Good for some
The girl is gone
She didn't want to hurt anyone
Turned around
And she was far away
No school today
Daddy sighs
Mum cries
Her pretty face is on the late night news
But no one's seen her around
Someone said it might be suicide
Where would she hide?
Mother goes mad
When they find her bag

It hasn't been easy to grow up in a rush
I know that he loved me, but he loved me too much
It hasn't been cool to grow up in shame
To know that he told me you got yourself to blame

Life goes on
The girl is gone
Mother finds the note she wrote
Now she knows that she will never call
God help us all
Mother goes mad
When they find her bag

It hasn't been easy to grow up without trust
I know that he loved me, but he loved me too much
It hasn't been cool to grow up in shame
To know that he told me you got yourself to blame

Oh, we can hear you
Feel your distance
Oh, we can see you
Feel your distance
Oh, there was angel dust (?)
Find out
Find out

It hasn't been easy to grow up with the lie
I've always been lonely, but now I just want to die
Can you forgive me tho' I'll never come back home
When you read this, I'll be far far gone
Now I just hate my home town and I hate my street
And every little sad xxxxxxx that lives in it
And every little sad xxxxxxx that lives in it

Folk i husan

Døra mot nord e skeiv i karmen
sylla puin bi'slaget tærtes bort.

Ingen går inn førr å komme i varmen
i dødslause hus man kjølne fort.

Det sku bo folk i husan
husan e som folk.

Hus treng folk, og folk treng hus.
I all si tid

(Kari Bremnes)

Mamma

Da jeg var hjemme i Røyken i sommer fant Randi et bilde av mamma som jeg syntes var så fint. Jeg vet ikke helt hvor gammel hun er på det, men det ser ut som det er fra slutten av 70-tallet. Jeg skal ta tre kopier av det, sånn at jeg, Randi og mamma har et hver. Jeg skal finne en svart ramme til mitt tenkte jeg.

Endelig tilbake

Etter hele 11 dager på hybelen har jeg endelig kommet i orden. Det er deilig å endelig ha fått alt opp av bager og sekker, og inn i skap. Jeg har rydda og sjaua her, så nå er boden i kjelleren full igjen. I går ordnet jeg i klesskapet, og jeg ble så lei av å se på alle de forskjellige kleshengerne. Derfor tok jeg like så gjerne og malte noen av dem røde. De er jo fremdeles like forskjellig, men det ser litt kult ut :)



Smykkene har også fått igjen sin gamle plass på veggen, mens armbåndene og øredobbene henger på et smykkestativ jeg fikk i bursdagsgave.