Selvportretter

Røyken

Forrige helg var jeg hjemme i Røyken siden vi skulle på klassetur til Oslo. Det er så deilig å komme hjem til kjente trakter! Med jorder og skog :) Jeg la ut på en liten vandring med Pia, og med en ivrig bikkje i ene hånda og kamera i andre fikk jeg tatt noen høstbilder.

Moské-besøk

På mandag var vi Oslo på klassetur. Der skulle vi besøke en moské og en synagoge. Først var vi i moskéen på omvisning. Det var veldig spennende, og det er jo noe helt annet å få høre om islam fra en imam enn en lærer. Da vi var ferdig i moskéen og skulle besøke synagogen var min gruppe litt seint ute, så vi kom ikke inn desverre. (De øverste bildene er fra moskéen og det nederste er utenfor synagogen.)

Hmmmm, teksten kommer under bildene ja, det var da teit...

Hvor er de faens sov-i-ro-ene???!!

Jeg blir gal av dyret mitt.

Poona

Nå begynner det å bli en stund siden lille Poona ankom hybelen min :) Hun har funnet seg godt til rette, og jeg har ved flere anledninger fått klappe henne. Riktig nok hogg hun seg fast i fingeren min første gang jeg prøvde, men nå nøyer hun seg med å gnisse missfornøyd med tennene. Mamma var jo imot hele hamster-ideen fra første stund, og ett av argumentene hennes var at de bråker veldig om natta. Neida, sa jeg. Men, oh my god, jo! I begynnelsen syntes jeg bare det var trivelig med litt krafselyder når jeg skulle sove, men i går var jeg våken til kl. 02 grunnet heftig hjul-aktivitet. Drrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr, sier det i varierende tempo. Hver gang hun tok seg en liten pause lå jeg anspent og nøt stillheten, før den umisskjennelige drrrrrrrrrr-lyden startet igjen.

KRL

Where to start sier jeg bare... Jeg hadde jo egentlig gleda meg en stund til å begynne med KRL dette året, men oi for et fag. Mitt inderligste ønske var at lærerene skulle være litt eksentriske misjonærer med ugandaeffekter og et brennende engasjement. Noe slikt ble det altså ikke. En mannlig og en kvinnelig teolog med verdens trausteste forelesninger ble det. Altså, å høre på fire timer med forelesning om jødenes høytider og evangelier fra bibelen uten visuelle medier kan bli litt heftig for en liten hedning. Man kan komme frisk og opplagt til timen, men på slutten av dagen er alt av livskraft som sugd ut av en. Men for all del, de vet å sprite opp av og til... Her om dagen ble vi presentert en to timer lang framvisning av lysbilder fra Israel på 80-tallet. Om ikke det rister liv i undervisninga så vet ikke jeg.

Tegninger som den over er å finne flere steder i notatblokka hvor KRL er overskrift...