torsdag 26. februar 2009


Nå har jeg vært hjemme i Røyken i drøyt to dager. Og i mangel på stort å gjøre her, har jeg fått utviklet husmorevnene mine :) Jeg har vasket opp (oppvaskmaskina er gåen), strøket pappa sine skjorter, vasket tøy, løst kryssord, bakt brød og fyrstekake, og til og med begynt å strikke på en rosa hemmelighet.


Nå har det seg jo slik at vi har en ped-oppgave på 8 sider, som skal være ferdig til søndag, så jeg får vel bare sette i gang...
Men, så var det en liten oppfordring til slutt her, RANDI kom på besøk! Sånn... God helg :)

fredag 20. februar 2009

Gamle skibilder og mimring :)























Bilde 1 er av Pia. Slik ser hun som regel ut etter noen timer med løping i skisporet. En gang var det så ille at hun ikke klarte å løpe i nedoverbakkene. Sterk som jeg er tok jeg Pia i armene og sammen suste vi avgårde. Bilde 2 er fra min og Randis første skitur uten foreldre. Var utrolig kos :) Vi gikk vel 500 meter før vi spiste oss nesten forderva på Randis gigamatpakke. Bilde 3 er av en sliten Silje som mente at det var lettere å gå opp den diiiiiiitbratte bakken fremfor å gå rundt. Hvem hadde rett? Hahaha :) Bilde 4, kombinert drikke- og skismøringspause, slik man alltid har gjort det. Bilde 5 skulle vel egentlig demonstrere hvor enkelt og elegant man kan snu seg med ski på beina... Bilde 6 og 7 er fra en skitur med mamma i Kjekstadmarka.





Til sommeren :)


søndag 15. februar 2009

Utfordring fra Cathrine


1. Log on to your photos on your computer
2. Open folder number 6
3. Find photo number 6
4. Post it here and write something about the photo
6. Send this challenge to 6 fellow bloggers.


Mappe nr. 6 i mine bilder heter "originals" og består av bilder som ikke er redigert. Det sjette bildet er et av Silje, som jeg tok da vi var i Hyggen sist sommer. Vi tok ganske mange bilder egentlig, men hele foto"shooten" avslutta seg selv ganske raskt da Silje fikk vepsestikk på øyelokket.

lørdag 14. februar 2009

Hva jenter gjør sammen på do...

Da vinteren la seg over skolegården i Midtbygda, var Helene og jeg av de pysene som ikke ville være ute i friminuttet. Uten guttenes evne til å fryde seg over snøen, sto jentene som regel i en hutrende klynge foran skoledøra. Inne trampet hurpete lærerinner rundt med velduftende te-kopper og passet på at ingen slapp inn i varmen.

Men Helene og jeg klarte alltid å snike oss ned på jentedoen. Det var en stor glede å sitte der og skravle til det ringte inn. Men noe måtte man ha å gjøre der også, og vi vet jo å finne på... Tre ting jeg husker best: Favoritten var vel å lage svære baller av dopapir og vann, og vente til noen kom for å gjøre sitt fornødne. Så satte vi i gang med voldsomme presselyder etterfulgt av tunge klask i doen med papirballene.

En annen aktivitet, som vi riktig nok ikke gjentok så mye, var et av Helenes påfunn tror jeg. En dag vi satt og kjeda oss inne på en av båsene, kom det en jente som skulle på do. Vi bestemte oss etter en stund for å titte diskre over kanten for å sjekke hvem det var. Hun satt der bare helt stille med et overrasket uttrykk i ansiktet, mens jeg og Helene ramla leende ned i vår egen bås igjen. Et par dager etter satt vi igjen og kjeda oss, og da noen kom og satte seg på nabobåsen foreslo jeg at vi skulle titte over kanten igjen. Denne gangen skulle vi IKKE bli oppdaget. Men, joda, da vi hadde kløna oss opp til kanten satt hun der og stirret på oss, samme jenta som noen dager før... Det var rett og slett utrolig pinlig, og etter det holdt vi oss til vår egen bås.

En annen ting vi fant på, var å øve på sirkusakrobatikk. Den mest populære øvelsen var at jeg sto på Helene sine skuldre og holdt meg fast i veggene i båsen. Vi klarte til og med å demontere den øverste delen av en do på grunn av litt voldsom aktivitet en gang.

Hvor mye av dette jeg har gjentatt i senere tid er vel usikkert, men dette er i allefall noen ting jenter gjør sammen på do :)

mandag 9. februar 2009

Skogens konge


Her er et bursdagskort jeg tegna til Helene for noen år tilbake. Vi har en litt intern humor om elger, bare så det er sagt.

Hippiebånd


Nå har jeg vært fascinert av disse båndene en god stund, men jeg har ikke turt å ta på meg et. Da jeg var hjemme sist fant mamma fram et som hun hekla til seg selv på 70-tallet en gang. Nå har jeg fått arve det, så da gjenstår det å se om jeg drister meg til å gå med det en gang.